tunge
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
tunge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
Fra norrønt tunga, beslektet med latin lingva («tunge, språk»), jamfør lingvistikk.
Uttale
Grammatikk
Avledede termer
Faste uttrykk
- å holde tann for tunge
- å holde tungen rett i munnen
- tungen på vektskålen
Oversettelser
Organ i munnhulen
Språk
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Adjektiv
tunge
- bøyningsform av tung
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads