uskyldighet

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

uskyldighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være uskyldig.
  2. (tellelig) Handling som tilsynelatende er ulovlig eller ikke innenfor regelverket men som ved ettersyn viser seg å være mindre alvorlig.
    Pøbelstrekene var egentlig bare uskyldigheter.

Etymologi

Fra uskyldig + -het.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn), Entall ...

Oversettelser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads