vent

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Adjektiv

vent

  1. bøyningsform av ven

Adjektiv

vent

  1. bøyningsform av ven

Verb

vent

  1. bøyningsform av vente (bokmål/riksmål/nynorsk)
  2. bøyningsform av venne (bokmål/riksmål)



Fransk

Substantiv

vent m (flertall vents)

  1. (meteorologi) vind

Etymologi

latin ventus (vind)

Uttale

IPA: /vɑ̃/
SAMPA: /vA~/
Lyd (Frankrike, Paris)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

  • contrevent
  • contreventement
  • contreventer
  • déventer
  • évent
  • éventable
  • éventage
  • éventail
  • éventaillé
  • éventaillerie
  • éventaillier
  • éventailliste
  • éventaire
  • éventement
  • éventer
  • éventeur
  • éventiller
  • éventoir
  • reventer
  • surventer
  • ventage
  • ventail
  • ventaille
  • ventaison
  • venteau
  • ventelet
  • venter
  • venterolles
  • venteur
  • venteux
  • ventier
  • ventilateur
  • ventilation
  • ventiler
  • ventileuse
  • ventillon

Beslektede termer

  • abat-vent
  • brise-vent
  • coupe-vent
  • instrument à vent
  • mi-vent
  • pare-vent
  • plein-vent
  • porte-vent
  • taille-vent
  • tue-vent
  • vau-le-vent
  • vau-vent
  • venté
  • venter
  • venteux
  • vol-au-vent

Homonymer



Remove ads

Katalansk

Substantiv

vent m

  1. (meteorologi) vind

Etymologi

latin ventus (vind)

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads