verdighet

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

verdighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Høytidelig eller korrekt oppførsel el. fremtoning.
  2. (oftest utellelig) Høy posisjon eller anseelse.

Etymologi

Fra verdig + -het.

Faste uttrykk

  • til heder og verdighet

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn), Entall ...

Oversettelser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads