verte

Norsk

Verb

verte (nynorsk)

1. bli

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å verte, verta	vert	vart	har vorte	vert, verte, verta	vertande		(nynorsk)

Oversettelser

— se bli

Referanser

• «verte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Fransk

Uttale

IPA: /vɛʁt/

SAMPA: /vERt/

Adjektiv

verte f

1. Hunkjønn, entall av vert.