vik

Se også: Vik

Norsk

Substantiv

vik m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en innskjæring av vann i land, smalere (og gjerne spissere) enn en bukt
   • Men då dei kom ut til ei lita vik, fekk dei auga på noko, så dei laut stansa endå ein gong. 
     – Det store nashornet og andre forteljingar, Rasmus Løland
2. noe som likner en vik

   En del menn begynner å få viker i tinningene svært tidlig.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei vik	vika	vikar	vikane	(nynorsk)
ei vik	vika	viker	vikene	(bokmål/nynorsk)
en vik	viken	viker	vikene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• munnvik

Oversettelser

innskjæring av vann i land

dansk: vig da(da) c engelsk: inlet en(en)

svensk: vik sv(sv) c tysk: Bucht de(de) f

Svensk

Substantiv

vik c

1. vik