vilje

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

vilje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. drivkraft i bevisstheden som får en til å ta beslutninger og gjennomføre dem
  2. (oftest religiøst) krav, ønske, bud
  3. erotisk begjær; lyst

Avledede termer

  • egenvilje
  • forhandlingsvilje
  • forsvarsvilje
  • offervilje
  • uvilje
  • velvilje
  • viljeløs
  • viljesterk
  • viljestyrke

Faste uttrykk

  • den frie vilje
  • få sin vilje
  • ha vilje til
  • ikke med (noens) beste vilje
  • med vilje
  • med vitende og vilje
  • mot sin vilje
  • sette sin vilje igjennom
  • siste vilje

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Oversettelser

Referanser

Verb

vilje (nynorsk)

  1. ønske, ha lyst til

Andre former

Etymologi

Fra norrønt vilja.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (uregelrett), Infinitiv ...

/*viser ikke korrekt for imperativ*/

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads