vinner

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

vinner m (bokmål), c (riksmål)

  1. (sport) den som har seiret i en konkurranse
  2. (sport) (tennis og andre racketsporter) slag som i seg selv avgjør en ballveksling, fordi det er velrettet eller spesielt hardt
  3. menneske som typisk greier seg meget bra
  4. (kortspill) et kort som tar stikk

Andre former

  • vinnar (nynorsk)

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn), Entall ...

Synonymer

(den som har seiret i en konkurranse) seierherre
(menneske som greier seg meget bra) ener

Oversettelser

Substantiv

vinner (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av vinne (gårdsarbeid; onn)

Verb

vinner (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av vinne

Referanser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads