vinter

Norsk

Substantiv

vinter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en av de fire årstidene, mellom høst og vår i land med fire årstider, regnes i Norge fra 21. desember til 21. mars
   • Men to vintrer gikk, og ved den tredje var treet så stort at haren måtte gå utenom det. 
     – «Grantreet», H.C. Andersen

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein vinter	vinteren	vintrar	vintrane	(nynorsk)
vinter	vinteren	vintere	vinterne	(bokmål/riksmål)
vinter	vinteren	vintre	vintrene	(bokmål/riksmål)
vinter	vinteren	vintrer	vintrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• kanskje vil det gå både vinter og vår

Avledede termer

• fimbulvinter

Synonymer

• vetter

Oversettelser

den kaldeste årstiden

dansk: vinter da(da) c afrikaans: winter af(af) engelsk: winter en(en) c finsk: talvi fi(fi) fransk: hiver fr(fr) m italiensk: inverno it(it) m nederlandsk: winter nl(nl) m

nordsamisk: dálvi se(se), dállvi se(se) portugisisk: inverno pt(pt) m russisk: зима ru(ru) spansk: invierno es(es) m svensk: vinter sv(sv) c tysk: Winter de(de) m vietnamesisk: mùa đông vi(vi), đông vi(vi)

---

Dansk

Substantiv

vinter c

1. vinter

---

Svensk

Substantiv

vinter c

1. vinter