vitne

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

vitne n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (jus) Person som overværer eller opplever noe, særlig av straffbare forhold.
    Politiet ber vitner til hendelsen melde seg.
  2. (innen kristendom) Person som forkynner Guds ord, forteller om dette.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Avledede termer

Oversettelser

Verb

vitne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Fortelle om en hendelse, opplevelse.
  2. (innen kristendom) å avgi vitnesbyrd om noe
  3. Vise, si noe om
    Ødeleggelsene vitnet om jordskjelvets styrke.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...
Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads