Århundrets sjakkparti
From Wikipedia, the free encyclopedia
Århundrets parti refererer vanligvis til et sjakkparti mellom Donald Byrne og den 13-årige Bobby Fischer i Rosenwalds Minneturnering i New York den 17. oktober 1956. Navnet århundrets parti ble gitt av Hans Kmoch i Chess Review. (Andre, som Larry Evans, har foreslått andre partier som kandidater til beskrivelsen, f. eks. partiet mellom Garri Kasparov og Veselin Topalov under Corus-turneringen i Wijk aan Zee i 1999.)[1] Mange spillere [hvem?]rangerer også partiet under senere partier av Fischer, for eksempel hans overveldende seier over Donalds bror Robert under USA-mesterskapet i 1963.[2]
Donald Byrne (1930–1976) var en av de ledende amerikanske sjakkmestere på dette tidspunktet. Han vant det åpne amerikanske mesterskapet i 1953 og representerte senere USA i Olympiadene i 1962, 1964 og i 1968.[3]
Robert «Bobby» Fischer (1943–2008) var på dette tidspunktet en lovende ung mester. Etter dette partiet hadde han en kometkarriere. Han vant U.S. Open i 1957 på tie-break, det amerikanske mesterskapet i 1957-58 (samt alle de syv senere mesterskapene han deltok i), kvalifiserte seg til kandidatturneringen og ble verdens yngste stormester i en alder av 15½ i 1958. Han vant VM i 1972 mot Boris Spasskij og anses som en av de største spillerne gjennom tidene.
Byrne (hvit) begår etter en standard åpning en tilsynelatende uvesentlig feil i trekk 11, hvor han taper tempo ved å flytte samme brikke to ganger. Fischer slår til med et offerspill som kulminerer i et dronningoffer i trekk 17. Byrne tar dronningen, men Fischer får for mye materiell for henne – ett tårn, to løpere og en bonde. Til slutt koordinerer Fischer brikkene slik at han forserer sjakk matt, mens Byrnes dronning hjelpeløst står på andre siden av brettet.
Graham Burgess, John Nunn, og John Emms antyder at det er tre lærepenger å hente fra dette partiet:
- Generelt skal man ikke kaste bort tid på å flytte samme brikke to ganger i åpningen, men utvikle de andre brikkene først.
- Materielle offer er sannsynligvis effektive hvis motstanderens konge fortsatt er i sentrum og en sentrumslinje er åpen.
- Selv i en alder av 13 år var Fischer en mann man kunne regne med.[4]