Årsaker til migrasjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Forståelsen av migrasjon er dominert av såkalt neoklassisk teori. Et sentralt moment innen denne teorien er at hvert enkelt individ avgjør å migrere ved å vurdere såkalte «push & pull» faktorer. Push-faktorene er de negative faktorene som «dytter fra seg» folk og dermed fører til ut-migrasjon, mens pull-faktorene som er positive, «drar til seg» folk og fører dermed til inn-migrasjon. Disse faktorene inngår i en individuell rasjonell vurdering som prøver å finne den beste løysingen (migrere og hvor en skal migrere, eller bli). (Bilsborrow 2002).
Økonomiske faktorer kan være håp om arbeid eller bedre betalt arbeid, økonomiske støtteordninger (jamfør frykten for at rike EU/EØS-land vil bli invadert av østeuropeere som går på arbeidsledighetstrygd, trygd, barnebidrag osv.) eller andre økonomiske muligheter (f.eks. bedre eller mer jord). Faktorene kan være håp om sosiale goder og støtteordninger (f.eks. utdanning eller helsetjenester), slekt og/eller kjærlighet, kultur og samfunnsmessige forhold (f.eks. ytringsfrihet, likhet eller religiøs tilhørighet). Eller det kan være snakk om rene miljømessige faktorer (f.eks. by versus land, ren versus forurenset luft, skogkledd versus slettelandskap), klimatiske (f.eks. varmt eller kaldt, stabilt eller ustabilt, vått eller tørt), og positive og negative miljøendringer som vi kommer tilbake til lenger ut i teksten. Alle disse faktorene kan være med i vurderingen i større eller mindre grad og hva som blir oppfattet som negativt (push) eller positivt (pull), kan variere fra person til person. (Birkeland 2004).
Disse individuelle faktorene er likevel bare en side av saken. Migrasjon er på ingen måte alltid individet sitt eget valg. En kan bli tvunget til å flytte på grunn av statlig ekspropriering (f.eks. for å bygge en dam) eller evakuering, og voldelig utdriving (krig, slavehandel). I utviklingsland er også ofte migrasjon en del av en diversifiseringsstrategi innenfor en familie eller et hushold. Det er heller ikke sikkert at alle valg er åpne. Dersom en fattig familie fra Mali vil til et fuktigere område, vil det være mye lettere å migrere til et annet vestafrikansk land enn for eksempel Norge. Ikke bare fordi det er kortere avstand og koster mindre, men også fordi grensene til Norge er strengt regulert slik som de er i mesteparten av den vestlige verden.