Alice av Battenberg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alice av Battenberg, senere prinsesse Alice av Hellas og Danmark (Victoria Alice Elizabeth Julia Marie; født 25. februar 1885, død 5. desember 1969) var mor til prins Philip, hertug av Edinburgh (gemalen til dronning Elisabeth II).
Hun led av medfødt hørselstap[10], og vokste opp i Tyskland, England og ved Middelhavet. Etter at hun giftet seg med prins Andreas av Hellas og Danmark i 1903, bodde hun i Hellas frem til store deler av den greske kongefamiliens eksil i 1917. Da hun returnerte til Hellas et par år senere, ble hennes ektemann delvis klandret for Hellas' nederlag i den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922. Kort tid etter ble det gjennomført et statskupp i Athen. Monarkiet ble avskaffet[11], og familien ble på ny tvunget i eksil frem til gjenreisingen av det greske monarkiet i 1935.
I 1930 ble hun diagnostisert som schizofren, og begynte raskt med behandling.[12] Deretter levde hun atskilt fra sin ektemann. Da behandlingen var ferdig, viet hun mesteparten av sine gjenværende år til veldedighet i Hellas. Hun ble i Athen under andre verdenskrig, hvor hun beskyttet jødiske flyktninger, og ble derfor anerkjent som «rettskaffen blant nasjonene» ved Yad Vashem.[13][14]
Etter at Kong Konstantin II av Hellas falt og innføringen av militærdiktatur i Hellas i 1967, ble hun invitert av sin sønn og svigerdatter til å bo på Buckingham Palace i London, der hun bodde de to siste årene av sitt liv.[14]