Charles Glover Barkla
britisk fysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Charles Glover Barkla (1877–1944) var en britisk fysiker og mottok i 1917 Nobelprisen i fysikk for sin utforskning av egenskapene til røntgenstråling.
Charles Glover Barkla | |||
---|---|---|---|
Født | 7. juni 1877[1][2][3][4] Widnes, Cheshire, England | ||
Død | 23. okt. 1944[1][5][2][3] (67 år) Edinburgh, Skottland | ||
Beskjeftigelse | Fysiker | ||
Utdannet ved | Trinity College University of Liverpool University of Cambridge King's College | ||
Doktorgrads- veileder | Oliver Lodge | ||
Ektefelle | Mary Esther Cowell | ||
Nasjonalitet | Britisk | ||
Medlem av | Royal Society | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1917) Hughesmedaljen | ||
Arbeidssted | Cambridge University Liverpool University King's College London University of Edinburgh | ||
Område | Fysikk | ||
Fagfelt | Atomfysikk, kjernefysikk | ||
Doktorgrads- veileder | J. J. Thomson Oliver Lodge | ||
Doktorgrads- studenter | Robert Dunbar (1924)[6] | ||
Kjent for | Røntgenkrystallografi Røntgenspektroskopi | ||
Nobelprisen i fysikk 1917 |
Barkla ble utdannet i matematikk og fysikk ved det som i dag er universitet i Liverpool. De siste årene arbeidet han der under Oliver Lodge med elektromagnetiske fenomen og mottok en mastergrad i 1899. Samme året ble han opptatt ved Trinity College ved University of Cambridge for å arbeide sammen med J. J. Thomson som hadde oppdaget elektronet noen år tidligere. Der fortsatte han sine studier rundt utbredelse av elektromagnetiske bølger, men skiftet snart over til å studere egenskapene til røntgenstråling. Dette samarbeidet med Thomson ville bety mye for hans videre forskningskarriere.
Han var også opptatt av musikk og sang og ble tatt opp i kirkekoret ved King's College. Med sin kraftige bass-stemme tiltrakk han et stort publikum.
Etter å ha returnert til forskjellige stillinger ved det nye universitetet i Liverpool, tiltrådte Barkla i 1909 en stilling som professor ved University of London. I 1912 ble han innvalgt i Royal Society. Året etter ble han utnevnt til full professor og leder for "Natural Philosophy" ved Universitetet i Edinburgh hvor han ble frem til sin død i 1944.
Barkla var en religiøs person og hadde senere i sitt liv vanskeligheter med å akseptere de nye idéene i kvantefysikken som han selv hadde vært med å etablere gjennom sine grunnleggende eksperimenter.