Bosnia-Hercegovinas politiske system
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det politiske system i Bosnia-Hercegovina bygger på Daytonavtalen fra 1995. Landet er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat. Forbundsstaten består av de to entitetene (delstatene) Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. Brčko-distriktet i nord er et kondominium mellom de to entitetene, men samtidig direkte underlagt nasjonalstatens, og ikke entitetenes lover.
Landets politiske system fungerer innenfor rammene av et parlamentarisk, representativt demokrati. Daytonavtalens tre «konstituerende folkegrupper» (bosnjaker, kroater og serbere) er representert i samtlige føderale organer.
Det øverste statsorgan er Bosnia-Hercegovinas presidentskap. Entitetene har også egne presidenter.
Den lovgivende makt forvaltes av parlamentets to kamre, Representantenes hus og Folkenes hus. Medlemmene av Representantenes hus velges ved forholdstallsvalg. Entitetenes parlamenter har også lovgivningsmakt, og det samme har kantonene i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina.
Det føderale statsorganer regnes som relativt svake i forholdet til entitetene, sammenliknet med andre europeiske føderasjoner. Uklare grenser mellom de statlige myndigheter, og dessuten mellom de statlige myndigheter og entitetenes organer, er av Europakommisjonen vist til som et hinder for videre integrasjon med EU.
Domstolene er uavhengige av parlamentet og den utøvende makt. Nasjonalstaten har en egen domstol med ankeinstans, og i tillegg en egen forfatningsdomstol. De to entitetene og Brčko-distriktet har samtidig hver sine domstolsystemer, og entitetene har også hver sin forfatningsdomstol.