Føderalisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Føderalisme (av latin foedus, foedera, «forbund») er et organisjonsprinsipp og en politisk filosofi. Som organisasjonsprinsipp innebærer føderalisme at enheter, selv om de bevarer en viss grad av selvbestemmelse, er bundet sammen med en felles ledelse eller regjering. Utøvende og lovgivende makt er delt mellom en sentral regjering og delstater, og denne delingen av suverenitet er gjerne nedfelt i grunnloven.[1] I land med en føderal styringsmodell, som ofte kalles forbundsstater, er det som regel de sentrale myndigheten som har enerett til å inngå internasjonale avtaler og til å slutte seg til internasjonale organisasjoner.[1] Over en tredjedel av verdens mennesker bor i en stat med en form for føderalt styre.[2] USA, Sveits, Belgia, Canada og Australia er stater organisert etter en klassisk form for føderalisme, mens mange andre stater har en organisering som er basert på føderalisme, for eksempel Brasil, Pakistan, India, Mexico, Nigeria og Malaysia.[1][2]
Føderalisme som politisk filosofi er spesielt påvirket av politisk katolisisme, og har som mål både å fremme lokalt demokrati og internasjonalt samarbeid.[trenger referanse]