Lovgivende makt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lovgivende makt er makt til å vedta, endre og oppheve lover. Lovgivende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt i henhold til maktfordelingsprinsippet. Lovgivende makt tilligger vanligvis nasjonalforsamlinger og parlamenter, som gjerne også har enerett til å ilegge skatter og avgifter, vedta budsjetter og bevilgninger, og godkjenne traktater og krigserklæringer.
I en norsk sammenheng vil den lovgivende makt referere til Stortinget, i Danmark til Folketinget, i Storbritannia til Parlamentet og i USA til Kongressen.