Georg Wilhelm Friedrich Hegel
tysk filosof / From Wikipedia, the free encyclopedia
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) var en tysk filosof. Han ble utdannet ved Tübinger Stift, den protestantiske kirkens seminarium i Württemberg, hvor han ble venn med den fremtidige filosofen Friedrich Schelling. Han lot seg fascinere av verkene av Spinoza, Kant og Rousseau, og av den franske revolusjon. Mange anser Hegel som kulminasjonen av den tyske filosofiske idealismen i det 19. århundre, som fikk stor betydning for senere filosofer som Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, foruten Karl Marx' historiske materialisme.
Georg Wilhelm Friedrich Hegel | |||
---|---|---|---|
Født | 27. aug. 1770[1][2][3][4] Stuttgart | ||
Død | 14. nov. 1831[1][2][3][4] (61 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer, filosofihistoriker, skribent, rettsfilosof, logiker | ||
Akademisk grad | Doktorgrad | ||
Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Friedrich-Schiller-Universität Jena[5] Eberhard-Ludwigs-Gymnasium Tübinger Stift | ||
Doktorgrads- veileder | Friedrich von Schelling[5] | ||
Ektefelle | Marie von Tucher (1811–)[6] | ||
Far | Georg Ludwig Hegel | ||
Mor | Maria Magdalena Louisa Fromm[7] | ||
Barn | Karl Von Hegel | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Württemberg | ||
Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
Utmerkelser | 3. klasse av Den røde ørns orden (1831)[8] | ||
Påvirket av | Friedrich von Schelling, Immanuel Kant, Heraklit, Baruch de Spinoza, Charles Montesquieu, Aristoteles, Platon, Plotin, Proklos, Anselm av Canterbury, Nikolaus av Cusa, René Descartes, Jean-Jacques Rousseau, Jakob Böhme, Johann Gottlieb Fichte, Friedrich Schleiermacher | ||
Signatur | |||
Georg Wilhelm Friedrich Hegel er regnet som den største tyske historikeren. Han formulerte et system for historisk og ekspressiv forståelse av mennesket. Georg Wilhelm Friedrich Hegel var av en litt mer metafysisk art enn Johann Gottfried von Herder. Hegel mente nøkkelen til å forstå verden var gjennom hans system som han kalte dialektikk.