Hersch Lauterpacht
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hersch Lauterpacht (1897-1960) var en britisk jurist som var professor i folkerett ved University of Cambridge og dommer ved Den internasjonale domstolen.[3] Lauterpacht ble ansett som verdens fremste ekspert på folkerett i sin tid.[7][8][9] I likhet med den samtidig Raphael Lemkin som også hadde studert i Lemberg, hadde han stor innflytelse på internasjonal strafferett. Lauterpacht medvirket på aktoratets side under Nürnbergprosessen og bidro der til at begrepet crimes against humanity (forbrytelser mot menneskeheten) ble tatt i bruk.[10][11][12]
Hersch Lauterpacht | |||
---|---|---|---|
Født | 16. aug. 1897[1][2] Żółkiew i Kongedømmet Galicia og Lodomeria i Østerrike-Ungarn[3][4] | ||
Død | 8. mai 1960[1][2] (62 år) London | ||
Beskjeftigelse | Dommer, jurist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Lviv Universitetet i Wien | ||
Doktorgrads- veileder | Arnold McNair[5] | ||
Barn | Elihu Lauterpacht[6] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Østerrike-Ungarn | ||
Medlem av | Folkerettsinstituttet Gray's Inn British Academy Folkerettsinstituttet (1947–) | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i Aberdeen Æresdoktor ved Universitetet i Genève Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem |
Han var som ung engasjert i sionismen. Som voksen var han politisk og faglig opptatt av menneskeretter, og var overbevist om at nasjonal suverenitet måtte begrenses og at verden måtte organiseres fredelig basert på folkeretten. Lauterpacht var ikke involvert i britisk innenrikspolitikk.[13]