Ikke-ioniserende stråling
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ikke-ioniserende stråling eller såkalt Elektrosmog er elektromagnetisk stråling som i motsetning til ioniserende stråling ligger lavere i frekvens og har ikke tilstrekkelig energi per kvant til å ionisere et atom eller et molekyl.
Denne type stråling er heller ikke kraftig nok til å bryte sterkere kjemiske bindinger i biologisk materiale, men kan varme opp og eventuelt denaturere vev dersom effekten er høy nok.[1]
Grensen mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling er i det ultrafiolette området, og har en diffus avgrensning.