Johan Lausen Bull
From Wikipedia, the free encyclopedia
Johan Lausen Bull (født 14. mai 1751 i Stod utenfor Steinkjer, død 29. juli 1817 i Christiania) [2] var en norsk magistratspresident.
Johan Lausen Bull | |||
---|---|---|---|
Født | 14. mai 1751[1] Steinkjer Stod[1] | ||
Død | 29. juli 1817[1] (66 år) Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Søsken | Johan Randulf Bull | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Etter foreldrenes tidlige død jobbet Johan Lausen som skriverkarl[3] hos slektningen Henrik Helkland Bull (1732–1797) som var sorenskriver i Lofoten og Vesterålen fra 1768 og i Moss fra 1773. Så ble det studier i København som ga juridikum i 1776, hvorpå Johan Lausen var hos høyesterettsadvokat Christian Colbjørnsen (1749–1814) en kort tid. Så var han sorenskriver flere steder i Søndmøre fogderi, først som etterfølger til Melchior Falch (1720–1791) fra 1779.
Fra 1798 til 1802 var han magistratspresident i i Kristiansand, det vil si den som ledet byens magistrat (byråd), en tittel som forsvant i 1828 da man begynte å si borgermester. Fra 1802 til 1815 var han det samme (magistratspresident) i Christiania (i dag Oslo) der han eide Tøyen hovedgård. Det var her han huset sin nyss utslippede venn Hans Nielsen Hauge (1771–1824). Tøyen solgte han i 1812 for å gi plass til Det Kongelige Frederiks Universitet. Men han eide mange andre gårder og led ikke for det. Ellers var han justisråd fra 1802 til 1812, en tittel man kunne kjøpe seg til.
Etter han ga seg som magistratspresident i 1815, kjøpte han Storøen gård (Hole) som ligger i Tyrifjorden, og flyttet hit med familien. Han døde i 1817 på besøk hos storebroren (Johan Randulf).