Landssvikanordningen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Provisorisk anordning av 15. desember 1944 om tillegg til straffelovgivningen om forræderi. (Landssvikanordningen.))[1] er en provisorisk anordning som ble vedtatt av den norske eksilregjeringen i London den 15. desember 1944.
Den avløste en tidligere provisorisk anordning vedtatt 22. januar 1942, som også kriminaliserte medlemskap i Nasjonal Samling.[2]
Straffelovens bestemmelser om landssvik, §§ 86 og 98, omhandlet særlig grovt forræderi og viste ikke til en persons partimedlemskap. I Innstilling fra den av Justisdepartementet 12. mars 1941 oppnevnte straffelovkomite uttales det at nødvendigheten av å uttrykkelig forby NS-medlemskap: «Nå peker forræderne på at medlemskap i Nasjonal Samling og innrullering i Quislinghird ikke er blitt uttrykkelig forbudt i noen norsk lov, og at de derfor ikke har kunnet tenke seg at tilslutning til en politisk organisasjon ville være rettsstridig, da det i sin alminnelighet har vært ansett for en menneskerett å få anledning til å velge det politiske parti som stemmer med ens overbevisning. Komiteen finner det av betydning at en uttrykkelig lovbestemmelse avskjærer Quislingene fra fremtidig å føre denne tankegang i marken.»[3]