Nasjonal Samling
norsk politisk parti (1933-1945) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nasjonal Samling (NS) var et norsk politisk parti som ble dannet 13. mai 1933 av lederen Vidkun Quisling (1887–1945). Partiets offisielle stiftelsesdato var 17. mai 1933. Generalsekretær var fra 1934 Rolf Jørgen Fuglesang. Ved stortingsvalgene i 1933 og 1936 fikk NS rundt 2 prosent av stemmene, men ingen mandater på Stortinget.
Nasjonal Samling | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Leder(e) | Vidkun Quisling (17. mai 1933–) | ||
Generalsekretær | Rolf Jørgen Fuglesang | ||
Grunnlagt | 13. mai 1933 | ||
Nedlagt | 8. mai 1945 | ||
Erstatter | Nordisk Folkereisning | ||
Hovedkvarter | Oslo | ||
Avis | Fritt Folk | ||
Ungdomsorg. | NS Ungdomsfylking | ||
Antall medlemmer | 8,000 (1936) 2,500 (1939) 44,000 (1943) | ||
Ideologi | Nasjonalisme nasjonalsosialisme fascisme antikommunisme korporativisme | ||
Politisk posisjon | Ytre høyre | ||
Slagord | Heil og sæl | ||
Flagg | |||
Ideologien var etter 1934 orientert mot nasjonalsosialisme og fascisme. Partiets militære organisasjon ble kalt Hirden.
Under den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig ble partiet fra 25. september 1940 det eneste som okkupantmakten tillot. Quisling ble 1. februar 1942 utnevnt til ministerpresident i en ren NS-regjering som styrte på tyskernes nåde.
Partiet nådde sitt høyeste medlemstall, 43 400 voksne medlemmer, i november 1943.[2]
Ved provisorisk anordning 22. januar 1942 om tillegg til straffelovgivningen om forrederi ble NS-medlemskap gjort straffbart.[3] Straffbarheten av partimedlemskap ble videreført i landssvikanordningen av 15. desember 1944. Det var ikke nødvendig for straffbarheten at vedkommende medlem gjorde seg skyldig i landssvik.[4] Landsvikanordningen ble ikke gitt tilbakevirkende kraft i strid med Grunnloven § 97. NS-medlemmer som avsluttet partimedlemskapet før 22. januar 1942 ble frifunnet hvis de ikke også hadde overtrådt landssvikbestemmelsen i straffeloven § 86.[5]