Max Stirner
From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Kaspar Schmidt, også kjent som Max Stirner (født 25. oktober 1806 i Bayreuth i Bayern, død 26. juni 1856 i Berlin) var en tysk unghegeliansk filosof. Han blir regnet som pioner innen nihilismen, eksistensialisme og anarkisme.
Max Stirner | |||
---|---|---|---|
Født | Johann Caspar Schmidt 25. okt. 1806[1][2][3][4] Bayreuth (Kongeriket Bayern)[5] | ||
Død | 26. juni 1856[1][4][6] (49 år) Berlin[7] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, journalist, oversetter, skribent, lærer, professor i filosofi | ||
Akademisk grad | Professor i filosofi | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin (1826–1828) (studieretning: logikk, geografi, religionsfilosofi) Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg (1828–1829) (studieretning: teologi) Albertus-Universität Königsberg (1832–1833) Humboldt-Universität zu Berlin (–1834) (studieretning: ancient language, filosofi, religion, tysk) | ||
Ektefelle | Marie Dähnhardt | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
Gravlagt | Friedhof II der Sophiengemeinde Berlin | ||
Signatur | |||
Han studerte i Berlin hvor han gikk på forelesninger hos Georg Wilhelm Friedrich Hegel. I 1845 kom hans mest kjente verk ut, Den eneste og hans eiendom (Der Einzige und sein Eigentum).
Han døde i Berlin i 1856 av et infisert insektbitt.
Max Stirner var i perioder flittig bidragsyter til aviser og tidsskrift. Den første artikkelen fra hans hånd ble trykket i 1841 og året etter fulgte en mengde bidrag. Artiklene tok for seg aktuelle politiske problemstillinger, utdannelse, staten, utviklingen av den enkelte frigjort fra moralske normer og annet. Den artikkelen som har fått størst betydning for ettertiden er «Das unwahre Prinzip unserer Erziehung» som ble publisert i Rheinische Zeitung i 1842. Enkelte av artiklene i Rheinische Zeitung kom på trykk mens Karl Marx redigerte avisen. Friedrich Engels tegnet en karikatur av Max Stirner i 1892. Engels inskripsjon på tegningen på tysk lyder: «Max Stirner. Tegnet etter hukommelsen av Friederich Engels. London, 1892». Stirners høye panne ga ham oppnavnet «stirner» (stirn – er tysk for panne) i oppveksten. Senere ble det hans signatur i det meste han skrev.