Qin-dynastiet
dynasti som hersket i Kina fra 221 til 206 f. kr. / From Wikipedia, the free encyclopedia
Qin-dynastiet (kinesisk: 秦朝 pinyin: Qín Cháo; Wade–Giles: Ch'in Ch'ao; 221 – 207 f.Kr.) fulgte etter Zhou-dynastiet og ble etterfulgt av Han-dynastiet i Kina.
Tidstavle over kinesisk historie | ||||||
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk) | ||||||
Xià-dynastiet | ||||||
Shāng-dynastiet | ||||||
Zhōu | ||||||
Vår- og høstannalenes tid | Det østlige Zhōu | |||||
De stridende staters tid | ||||||
Qín-dynastiet | ||||||
Vestlige Hàn-dynasti | Hàn | |||||
Xīn | ||||||
Østlige Jìn
|
||||||
Republikken Kina (Táiwān) | ||||||
|
Ordet Qin er et av flere mulige utgangspunkt for det vestlige landsbetegnelsen Kina.
Den sentrale skikkelsen under dette dynastiet var herskeren Qín Shǐ Huángdì (秦始皇帝, 259-210 f.Kr.). Han var Qin-rikets fjerde hersker, og kronet seg selv til Kinas første keiser i 221 f.Kr. og var den første som forente det meste av Kina til ett rike. Han innførte den legalistiske lære og begynte raskt med arbeidet med å knytte sammen de murene som de forskjellige statene hadde bygget opp som forsvarsverk mot hverandre på en slik måte at man skulle få et mest mulig sammenhengende mur til beskyttelse mot folkeslagene i nord. Det er denne muren som etter en rekke utbygninger i dag er kjent som den store kinesiske mur. Det var også Shi Huangdi som fikk laget terracottahæren som ble satt til å «bevokte» hans grav ved Xianyang.
Qin-dynastiets ideologiske ledetråd var det filosofiske systemet legalismen, som med innbitt glød forsøkte å utrydde de andre ledende filosofiske systemer. Under en bokbrenningsaksjon i 213 f.Kr. søkte man å brenne alle skrifter som tilhørte andre filosofiske tradisjoner, deriblant alle bøker som var knyttet til konfucianismen. Mange filosofer som hang ved andre læresystemer enn legalismen, ble oppsport og tatt livet av. Mye gikk utvilsomt tapt, men ettertiden klarte likevel å rekonstruere fra bortgjemte bøker og fragmenter en ny og vel temmelig fyldestgjørende konfuciansk «kanon».
En omfattende standardisering fant sted under Qin-dynastiet, av blant annet skrifttegn, mynt, rom-, lengde- og vektmål. I tre store militære kampanjer satte Qin i gang en kraftig ekspansjon sørover og riket omfattet ved dynastiets slutt det meste av dagens østre Kina.
Etter Shi Huangdis plutselige død i september 210 under en inspeksjonreise øst i riket gikk Qin-riket raskt mot sitt sammenbrudd. Hans etterfølger, sønnen Er Shi, som kom til makten etter intriger og blodsutgytelser, ble i 207 tvunget til selvmord. Men arvtageren klarte aldri å etablere noe sikkert grep om makten, som nå gled over i rivalenes hender. Qin-dynastiet ble avløst av det langt mer solide Han-dynastiet samme år.
Qin-dynastiet etterlot seg en sentralisert og byråkratisk stat som skulle videreføres av de påfølgende dynastier.
Under det påfølgende dynasti ble imidlertid nettopp konfucianismen rekonstruert og delvis gitt en ny innretning, og det ble den som skulle dominere de neste drøyt to tusen år av kinesisk historie. Legalismen gikk under, skjønt elementer fra legalismen kunne gjøre seg sterkt gjeldende av og til også senere.
Kinas samling under den første keiser markerer startpunktet for det keiserlige Kina, en periode som skulle vare frem til Qing-dynastiets endelige sammenbrudd i 1912.