Vår- og høstannalenes tid
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vår- og høstannalenes tid (forenklet kinesisk: 春秋时代; tradisjonell kinesisk: 春秋時代; pinyin: Chūnqiū Shídài) er en periode i Kinas historie fra 722 til 481 f.Kr.. Perioden innordnes i begynnelsen av Det østlige Zhou-dynasti.
Tidstavle over kinesisk historie | ||||||
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk) | ||||||
Xià-dynastiet | ||||||
Shāng-dynastiet | ||||||
Zhōu | ||||||
Vår- og høstannalenes tid | Det østlige Zhōu | |||||
De stridende staters tid | ||||||
Qín-dynastiet | ||||||
Vestlige Hàn-dynasti | Hàn | |||||
Xīn | ||||||
Østlige Jìn
|
||||||
Republikken Kina (Táiwān) | ||||||
|
Epokenavnet kommer fra Vår- og høstannalene, en historiekrønike for perioden som ble ført i pennen av Konfucius.
I Vår- og høstannalenes tid ble makten desentralisert i Zhou-riket. Det var en urolig tid med stadig større og mindre kriger, og omkring 170 mindre stater ble annektert av de større. Adelsstandens gradvise sammenbrudd førte med seg at lesekunsten bredte om seg. Og som stadig flere kunne lese, fremmet det tankens frihet og de tekniske landevinninger. Perioden ble avløst av det historikerne kaller de stridende staters tid.