Sikkerhet
grad av motstand mot, eller beskyttelse mot, skade / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sikkerhet eller sekuritet[1] (engelsk: securtiy, fra latin: segurus, «fri fra bekymring») er beskyttelse mot eller motstandsdyktighet mot potensiell skade (eller annen uønsket tvang) forårsaket av andre, ved å begrense andres frihet til å handle. De som begunstiges med sikring (teknisk kalt referenter) kan være personer og sosiale grupper, objekter og institusjoner, økosystemer eller andre entiteter eller fenomener som er sårbare for uønskede endringer.
Sikkerhet refererer hovedsakelig til beskyttelse mot fiendtlige krefter, men den har et bredt spekter av andre betydninger, som for eksempel fravær av skade (f.eks. rett til tilstrekkelig levestandard), tilstedeværelse av et vesentlig gode (f.eks. matvaresikkerhet), motstandskraft mot potensiell skade (f.eks. sikre fundamenter), hemmelighold (f.eks. en sikker telefonlinje), innkapsling (f.eks. sikkert rom eller celle) og sinnstilstand (f.eks. emosjonell sikkerhet).
Begrepet brukes også til å referere til handlinger og systemer som kan ha som formål å gi sikkerhet (sikkerhetsselskap, sikkerhetspoliti, sikkerhetsstyrker, sikkerhetstjeneste, sikkerhetsvakt, kybersikkerhetssystemer, sikkerhetskameraer). Sikkerhet kan være fysisk og virtuell.