Trygghet
tilstand av fravær av uønskede hendelser eller frihet fra fare og frykt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Trygghet (fra norrønt tryggr) er en tilstand hvor man er trygg, altså beskyttet fra skade eller annen fare. Dette kan omfatte psykologisk trygghet og fysisk trygghet. Noen viktige typer trygghet er opplevd trygghet og faktisk trygghet, som kan være ulike.
Det er en psykologisk mekanisme, som er koblet opp mot antatt sannsynlighet for at hendelse vil skje, samt antatt skade en vil få opp mot antatt hendelse.[1] Trygghet kan dermed etableres ved at en endrer ens tankesett om sannsynligheten for at noe vil skje, samt at en endrer ens tankesett opp mot hvilke skade en kan forvente opp mot antatt hendelse. At noe er uforutsigbart, er ofte egnet til å skape utrygghet, fordi det vanskeliggjør en stabilisering opp mot antatt skade og hvorvidt noe kommer til skje. Når en negativ hendelse gjentar seg, så øker det sannsynligheten for at den negative hendelsen vil skje; slik at det er med på å øke grad av utrygghet.
Hos personer med nedsatt evne til å på egenhånd skape struktur og mening i omgivelsene (f.eks autister), for å skape forutsigbarhet og trygghet, så vil det at samfunnet skaper økt grad av struktur og forutsigbarhet være med på å skape trygghet.[2] En snakker dermed om at både individet og samfunnet må jobbe opp mot å skape forutsigbarhet, for å øke grad av trygghet. Når en møter individer som ikke håndterer kravet om å kunne forutse, og dermed skape en egenoppelvelse av trygghet, så er tilpassing i form av økt grad av forutsigbarhet viktig.