Slaget ved Marathon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene. Dareios ønsket å legge dem til det persiske riket og på den måten sikre sin svakeste del av sin vestlige grense. Det meste som vites om dette slaget kommer fra Herodot.
Slaget ved Marathon | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Perserkrigene | |||||||
Slettene ved Marathon i dag | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Greske bystater | Persia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Miltiades Kallimakhos | Dareios I | ||||||
Styrker | |||||||
rundt 10 000 | ikke mer enn 20 000 (26 000 ifølge Herodot) | ||||||
Tap | |||||||
192 døde | rundt 6400 | ||||||
Perserkrigene |
---|
Efesos – Lade – Marathon – Thermopylene – Artemision – Salamis – Plataiai – Mykale – Eurymedon – Kypros |
Dareios sendte først Mardonios i 492 f.Kr. over land til Europa for å styrke Persias kontroll over Thrakia og Makedonia som hadde blitt svekket av det joniske opprøret. Selv om han lyktes, forsvant nesten hele hans styrke i en storm utenfor Athos, og de resterende styrkene ble tvunget til å returnere til Asia. I 490 ble Datis og Artafernes sendt på en maritim ekspedisjon for å underlegge seg Kykladene i Egeerhavet og for å straffe Eretria og Athen for deres deltagelse i det joniske opprøret. Eretria ble beleiret og falt før flåten ankret opp i Marathonbukta og styrken gikk i land. Der ble perserne beseiret av en liten styrke av athenske og plataiaiske hoplitter, til tross for deres tallmessige overlegenhet. Det lange løpet til budbringeren som overbrakte nyheten om seieren til Athen ble inspirasjonen for løpsdistansen maraton som ble arrangert for første gang i sommer-OL 1896.