Valdemar Atterdag
dansk konge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Valdemar Atterdag (Valdemar IV) (født ca. 1320, død 24. oktober 1375 på Gurre slott ved Helsingør) var konge av Danmark 1340–1375 og far til dronning Margrethe 1. Historikeren Ellen Jørgensen (1877-1948)[1] mente tilnavnet «Atterdag» stammer fra plattysk, der «ter Taghe!» betyr «hvilke dager!» - et uttrykk en tysk kronikør fra 1600-tallet legger Valdemar i munnen[2] i historien om Erland Kalv, en av Jyllands herremenn som deltok i flere opprør mot Valdemar, blant annet i 1350, før han skiftet side og forhandlet på kongens vegne med de holstenske grevene.[3]
Valdemar IV Konge av Danmark | |||
---|---|---|---|
Født | 1320 Tikøb | ||
Død | 24. oktober 1375 Gurre slott, Danmark begravet = Sorø klosterkirke | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Helvig | ||
Far | Kristoffer II av Danmark | ||
Mor | Eufemia av Pommern | ||
Søsken | Erik Christoffersen av Danmark Otto, hertug av Lolland og Estland Margrethe | ||
Barn | Kristoffer av Danmark (død 1363) Margarete Valdemarsdatter (1345-1350) Ingeborg Valdemarsdatter (1347-1370) Margrete Valdemarsdatter (1353-1412) | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | Sorø klosterkirke | ||
Utmerkelser | Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
Annet navn | Valdemar Atterdag | ||
Regjeringstid | 1340–1375 | ||
Våpenskjold | |||
Etter at Valdemars far Kristoffer II av Danmark måtte flykte fra Danmark i 1326, oppholdt Valdemar seg ved keiserhoffet i Sør-Tyskland, hvor han ble oppdradd til fyrste. Etter at væpneren Niels Ebbesen (1300-40)[4] den 1. april 1340 myrdet Gerhard III av Holstein (folkevisenes «kullede (dvs. skallete) greve») i Randers,[5] ble det 22. april 1340 inngått et forlik i Spandau ved Berlin. Forliket gikk ut på at Valdemar skulle være konge, og at landet nord for Limfjorden skulle tilfalle ham. Resten av Nord-Jylland fikk han mot å betale 35 000 mark sølv. Videre ble det avtalt at de tyske grevene skulle gi fra seg områdene Kalø, Horsens, Kolding og Ribe.
«Han ville ikke sove bort tiden til ingen nytte», står det i Sjællandske krønike om Valdemar Atterdag som innløste pantsatte landsdeler, utvidet og sikret krongodset, gjenopprettet rettssikkerheten og militærvesenet, sørget for handel og enda fikk tid til overs til en valfart til Jerusalem, flere pavebesøk, krigstokter og andre utenlandsopphold. «Det var i hele riket ikke tid til å spise, hvile eller sove», klaget en av hans samtidige. Men etter godt tyve års innsats hadde Valdemar overvunnet den siste motstanden, og markerte dette med danehoffet i 1360.[6]
Da Helvig, datter av hertug Erik II av Slesvig, giftet seg med Valdemar i 1340, brakte hun med seg en medgift som utgjorde en fjerdedel av Nord-Jylland.