bytte

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Substantiv

bytte intetkøn

  1. De ting en tyv har stjålet; tyvekoster
    Tyven tog flugten uden noget bytte.
  2. Dyr som jages af rovdyr eller jægere
    Løverne kredser om byttet.

Afledte termer

  • udbytte

Oversættelser

tyvekoster
dyr

Bøjning

Ental ubestemt
et bytte
Ental bestemt
byttet
Flertal ubestemt
-
Flertal bestemt
-
Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads