tikken

Dutch

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈtɪkə(n)/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: tik‧ken
• Rhymes: -ɪkən

Etymology 1

Onomatopoeic.

Verb

tikken

1. (intransitive) to tick, to make a ticking sound
2. (intransitive) to tap
3. (transitive) to type on a typewriter or keyboard

   Synonym: typen

4. (transitive) to tag (in a children's game)

Conjugation

Conjugation of tikken (weak)
infinitive	tikken
past singular	tikte
past participle	getikt
infinitive	tikken
gerund	tikken n
	present tense	past tense
1st person singular	tik	tikte
2nd person sing. (jij)	tikt, tik2	tikte
2nd person sing. (u)	tikt	tikte
2nd person sing. (gij)	tikt	tikte
3rd person singular	tikt	tikte
plural	tikken	tikten
subjunctive sing.1	tikke	tikte
subjunctive plur.1	tikken	tikten
imperative sing.	tik
imperative plur.1	tikt
participles	tikkend	getikt
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Derived terms

nouns

• getik
• tikker
• tikkertje

verbs

• aaneentikken
• aantikken
• achterovertikken
• aftikken
• bijeentikken
• bijtikken
• binnentikken
• doortikken
• intikken
• lostikken
• natikken
• neertikken
• omhoogtikken
• omlaagtikken
• omtikken
• omvertikken
• op de kop tikken
• op de vingers tikken
• opeentikken
• optikken
• overtikken
• samentikken
• stuktikken
• tegentikken
• terugtikken
• toetikken
• uiteentikken
• uittikken
• vasttikken
• vertikken
• voltikken
• vrijtikken
• wegtikken

Descendants

• Negerhollands: tik
• → Caribbean Javanese: tig, ngetig
• Indonesian: tik

Etymology 2

See the etymology of the corresponding lemma form.

Noun

tikken

1. plural of tik

Anagrams

• knikte