Kris Dithmjarsche
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
E Kris Dithmjarsche as en lönjkris önj Slaswik-Holstiinj bai e Weestsiie. E kris läit önjt weesten foon e diiljstoot. Önjt norden läit Nordfraschlönj, önjt noordååsten Slaswik-Flansborj, önjt ååsten Rendsborj-Eckernförde, önjt söödååsten Steinborj, önjt sööden de Elbe Struum än önjt weesten e Weestsiie. Et heet 133.193 manschne (2019)[2]. E hoodstää foon e kris as Heide.
![]() |
Remove ads
Geografii
Di Ääder Struum läit önjt norden än di Nord-Ååstsiie Kanool läit önjt sööden.
Indiiling foon Ferwalting
E Kris Dithmjarsche heet tou åmtsfrie stääse än seeks åmte:
E kris heet 114 gemiine. Kiik: List foon Gemiine önj e Kris Dithmjarsche.
Remove ads
Manschne
Histoore
- Grünleeding
E kris wörd 1970 grünläid, eefter da üülje krise Sööderdithmjarsche än Norderdithmjarsche tuhuupeläid wörd.
- E Kris Norderdithmjarsche (1965)
- E Kris Sööderdithmjarsche (1965)
- Üülje Gemiine
Sunt e grünleeding foon e kris wörden daheere gemiine diile foon oudere gemiine:
Politiik
E krisdäi heet 54 sate. Jü leetst wool tu e krisdäi wus di 6ste önj e Krölemoune, 2018.
E riseltoote foon e kriswoole önj e iirnge 2018 än 2013[8]:
Et hood foon e krisdäi as e krispräsident/in. E krispräsidentin sunt di 28. önj e Samermoune 2018 as Ute Borwieck-Dethlefs (CDU).
Oudere krispräsidente/krispräsidentine wjarn:
- Hermann Glüsing (CDU; foon di 11. önj e Krölemoune 1970 tu di 25. önj e Härfstmoune 1981)
- Rolf Gosau (CDU; foon di 20. önj e Ismoune 1982 tu di 20. önj e Gjarsmoune 1998)
- Karsten Peters (CDU; foon di 21. Gjarsmoune 1998 tu di 19. önj e Samermoune 2013)
- Hans-Harald Böttger (CDU; foon di 20. Samermoune 2013 tu di 27. önj e Samermoune 2018)
Remove ads
Wirtschap
Tååle foon manschne, deer 2019 än 2020 önj e kris suner årbe san:
Kwele
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads