From Wikipedia, the free encyclopedia
Bartolomé Mitre (26. juni 1821–19. januar 1906) var ein argentinsk statsmann, militærkarakter, journalist og forfattar. Han var president i Argentina frå 1862 til 1868.
Bartolomé Mitre | |
Statsborgarskap | Argentina |
Fødd | 26. juni 1821 Buenos Aires |
Død |
19. januar 1906 (84 år) |
Yrke | militær, lingvist, journalist, historikar, politikar, omsetjar |
Språk | spansk |
Verv | President i Argentina |
Periode | 1862-1868 |
Føregangar | Juan E. Pedernera |
Etterfylgjar | Domingo Faustino Sarmiento |
Politisk parti | Coloradopartiet, Unitarian Party, Liberal Party of Corrientes |
Medlem av | National Academy of History of Argentina |
Ektefelle | Delfina María Luisa de Vedia |
Bartolomé Mitre på Commons |
Mitre var fødd i Buenos Aires. Han stamma frå ein familie som på farssida nedstamma frå greske innvandrarar frå 1600-tallet, med namnet Mitropoulos.
Som liberalar var Mitre motstandar av den konservative Juan Manuel de Rosas, og han blei tvinga til eksil i Uruguay, Bolivia, Peru og Chile, der han verka som soldat og journalist.
Mitre vende tilbake til Argentina etter at Rosas blei styrta. Han var leiar under opptøyane i Buenos Aires mot Justo José de Urquiza sitt føderale styre, og blei utnemnd til viktige verv i provinsregjeringa etter at Buenos Aires trakk seg ut av den argentinske konføderasjonen.
Under borgarkrigen i 1859 blei Mitre slått av Urquiza, og Buenos Aires blei igjen med i den argentinske konføderasjonen. I oktober 1862 blei Mitre vald til president i republikken og ein oppnådde endeleg nasjonal sameining, etterfølgd av ein periode med interne reformer og framgang. Under trippelalliansekrigen var Mitre i byrjinga leiar for styrkane til Trippelalliansen.
I protest mot autonomistpartiet til Adolfo Alsina, som han såg på som ein tynt forkledd separatist for Buenos Aires, stilte Mitre til val som president att i 1874. Alsina sin kandidat Nicolás Avellaneda vann valet. Mitre tok til våpen att for å hindra innsetjinga av Avellaneda. Han tok kontroll over ein kanonbåt, men blei nedkjempa. Berre president Avellaneda si avgjerd om å gje han nåde redda livet hans.[1]
Mitre grunnla La Nación, ei av dei leiande avisene i Sør-Amerika, i 1870. Han skreiv utførlege historieverk om dei søramerikanske sjølvstendekrigane, og er blitt ein viktig søramerikansk historiograf. Nokre av historieverka hans er Historia de Belgrano y de la independencia argentin] (1857), Historia de San Martín y de la emancipación sudamericana (1869) og Ulrich Schmidl, primer historiador del Rio de la Plata (1890).
Han skreiv også poesi og skjønnlitteratur, og han omsette Dante sin La divina commedia (Den guddommelige komedie) og Horats sine oder til spansk.
Etter at han døydde i 1906 blei Mitre gravlagd i La Recoleta-gravlunden i Buenos Aires.
Utval:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.