Milet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Milet eller Miletos (gresk Μίλητος, Milētos; latin Miletus) var ein gresk oldtidsby på vestkysten av Vesle-Asia, på ei halvøy sør for byen Söke i dagens Tyrkia.[1]
Milet | |||
by | |||
Ruinar i Milet | |||
Land | Tyrkia | ||
---|---|---|---|
Del av | det antikke Hellas | ||
Milet 37.531111°N 27.275556°E / 37.531111; 27.275556 | |||
Wikimedia Commons: Miletus | |||
Milet voks truleg fram omkring 1500 år før vår tidsrekning. Byen var den leiande staden under den joniske kulturen, og var særleg kjend for ullindustri og omfattande sjøfart.[1] Persarar erobra Milet i 547 fvt., frå 133 fvt. låg han under Romarriket.[1]
Elveslam gjorde at Milet mista kontakta med havet og byen gjekk til grunne i bysantisk tid. Ruinar av monumentale byggverk, så som tempel og teater, finst att på staden.[1]
Bevis på tidleg busetjing ved staden er blitt gjort utilgjengelege ved at havnivået har stige og avsetning av sediment frå Menderes heilt har endra landskapet sidan oldtida. Dei første tilgjengelege påvisingane er av neolittiske folk. I tidleg og midtre bronsealder kom busetjinga under minoisk innverknad. Legender vil ha det til at ei tilstrøyming av folk frå Kreta okkuperte staden og erstatta den innfødde folkesetnaden av lelegarar. Staden blei omdøypt til Miletos etter ein stad på Kreta.
I sein bronsealder, 1200-talet f.Kr., kom det ei tilstrøyming av luvisktalande folk austfrå og frå sørsentrale Anatolia som kom til å kalla seg sjølv for kariarar. Seinare i dette hundreåret kom dei første gresktalande folka frå øyane i Egearhavet og frå det greske fastlandet. Byen gjorde på denne tida opprør mot Hettittarriket. Etter at riket til hettittane fall saman, blei byen øydelagt på 1100-talet f.Kr. og byrja på nytt ein gong rundt 1000 f.Kr. med ny busetjing av joniske grekarar. Legenda viser til ei jonisk grunnlegging av ein stamfar kalla Neleos frå Peloponnes.
Dei mørke hundreåra i Hellas var ei tid med jonisk busetjing og ein samanslutting i det som blei kalla det joniske forbundet. Arkaisk tid i Hellas byrja med eit plutseleg oppsving i kunstuttrykk og filosofi på kysten av Anatolia. På 500-talet f.Kr. blei Milet som ein travel hamneby med innverknad frå innlandet og sjøvegen i sør til staden som blei opphavet til den greske filosofiske (og vitskaplege) tradisjon då Thales (500-talet f.Kr.), den eine av dei sju vise i Hellas, følgd av Anaximander og Anaximenes (kjend kollektivt for dagens forskarar som den miletiske skulen og som førsokratiske filosofar) byrja å spekulera om det materielle vesenet til verda (kva som var urstoffet i verda) og å foreslå spekulative naturalistiske (i motsetnad til tradisjonelle og overnaturlege) forklaringar på ulike naturlege fenomen.
Miletos er òg fødestaden til arkitekten Isidor som stod bak den tidlegare katedralen Hagia Sofia i Konstantinopel og oppfinnaren av strebebogen (500-talet e.Kr.)