William Bell Scott
britisk kunstnar / From Wikipedia, the free encyclopedia
William Bell Scott (12. september 1811–22. november 1890) var ein skotsk kunstnar innan oljer og akvarell og tidvis trykking.
William Bell Scott | |
Statsborgarskap | Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland |
Fødd | 12. september 1811 Edinburgh |
Død |
22. november 1890 (79 år) |
Yrke | kunstmålar, skribent, lyrikar, grafikar, kunsthistorikar |
Sjanger | portrett |
Far | Robert Scott |
William Bell Scott på Commons |
Scott var også ein diktar og kunstlærar. Dei posthumt utgjevne memoar hans gjev eit rikt bilde av livet i sirkelen til prerafaelittane; han stod særleg nær Dante Gabriel Rossetti. Etter ein oppvekst i Edinburgh flytta han til London, og frå 1843 til 1864 var han leiar for den statlege School of Art i Newcastle upon Tyne, der han la til industrimotiv til repertoaret sitt av landskap- og historiemåleri. Han var ein av dei fyrste britiske kunstnarane til å nøye avbilda prosessane i den industrielle revolusjonen. Han vende tilbake til London, der han arbeidde for Science and Art Department til 1885.[1]
Han måla ein syklus av historiske motiv saman med scenar frå moderne industri for Wallington Hall i Northumberland (no ein National Trust-eigedom), dei best kjende verka hans, og ein heilt historisk syklus for Penkill Castle i Ayrshire i Skottland.
Han måla ikkje mange portrett, men portrettet hans av venen Algernon Charles Swinburne er det ikoniske bildet av diktaren. Etsingane hans blei hovudsakleg laga for å illustrera bøkene hans.