90125
album av Yes From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
90125 er det ellevte studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgjeve i november 1983. Dette er det første albumet frå bandet sidan oppløysinga i 1980, og det første der multi-instrumentalisten Trevor Rabin medverkar. Jon Anderson er tilbake, og Tony Kaye er òg tilbake for første gongen sidan albumet The Yes Album i 1971.
Albumet kom på femteplass på Billboard 200 i USA, 16. plass på UK Albums Chart i Storbritannia[7] og på 8. plass på VG-lista topp 40 i Noreg.[8]
Remove ads
Bakgrunn
Albumet representerer eit markant brot med den tidlegare progressive musikken, og består hovudsakleg av rock og pop-basert musikk. Tittelen 90125 viser til katalognummeret på albumet hos plateselskapet.
Tidleg i 1983 heitte bandet ikkje Yes, men Cinema, og bestod av Trevor Rabin, Chris Squire og Alan White. Først seinare i prosessen fekk ein med seg dei tidlegare bandmedlemmane Jon Anderson og Tony Kaye, og då dei var på plass skifta bandet namn frå Cinema til Yes. Bandnamnet som måtte vike «minnest» på instrumentalen «Cinema», som òg vann ein Grammy i 1983 i klassa Årets Rock Instrumental.
Tidlegare vokalist i Yes, Trevor Horn, vart opphavleg spurt om han ynskte å fortsetje som vokalisten til bandet men takka nei. Han takka derimot ja til å produsere albumet, som inneheld den største kommersielle hitten til bandet, «Owner of a Lonely Heart».
Remove ads
Innhald
Remove ads
Medverkande
- Jon Anderson: vokal
- Chris Squire: bass, vokal
- Trevor Rabin: gitarer, keyboard, vokal
- Tony Kaye: keyboard
- Alan White: trommer, perkusjon, vokal
- Trevor Horn: støttevokal (ukreditert)
Salslister
Remove ads
Salstrofé
Ny-utgjevingar
- 2004 – Rhino CD (Remaster med bonus-spor)
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads