Barytt

Barytt er eit tungspat, rombisk mineral som består av bariumsulfat, BaSO₄. Fargen er oftast kvit, grå, gul eller blå. Det finst særleg på hydrotermale gonger og som konkresjonar i sediment. I Noreg er det funne mellom anna i Kongsberg og Tråk i Bamble.

Barytt
Baryttkrystallar frå Cerro Huarihuyn i Mirafneelores i Huamalíes i Huánuco i Peru
Generelt
Kategori	Sulfatmineral, baryttgruppa
Kjemisk formel	BaSO4
Strunz-klassifisering	07.AD.35
Dana-klassifisering	28.03.01.01
Krystallsymmetri	Ortorombisk (2/m 2/m 2/m) dipyramidal
Einingscelle	a = 8.884(2) Å, b = 5.457(3) Å, c = 7.157(2) Å; A = 4
Identifikasjon
Farge	fargelaus, kvit, lyseblå, gul, grå, brun
Krystallform	Søyleforma parallell til base, trådaktig, kuleforma til massive
Krystallsystem	Ortorombisk
Kløyv	perfekt kløyv parallell til basen og prismesider: {001} perfekt, {210} perfekt, {010} uperfekt
Brot	Ujamn/Ujamn
Fastleik	Sprø
Mohs hardleiksskala	3-3.5
Glans	Glasaktig, perleaktig
Strekfarge	Kvit
Transparens	Gjennomsiktig til ugjennomsiktig
Spesifikk vekt	4.3–5
Tettleik	4.48 g/cm3[1]
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskapar	Toaksa positiv
Brytingsindeks	nα = 1.634–1.637 nβ = 1.636–1.638 nγ = 1.646–1.648
Dobbeltbryting	0.012
Smeltbarheit	4, gulaktig grøn bariumflamme
Kjenneteikn	kvit farge, høg spesifikk vekt, karakteristisk kløyv og krystallar
Oppløyselegheit	låg
Kjelder	[2][3][4][5]

Barytt er det viktigaste råstoffet for framstilling av andre bariumsambindingar. Det har store bruksområde ved produksjon av kvite fargar og blir brukt som fyllstoff i papir og appretur i tekstilindustrien. Store mengder blir nytta på grunn av den høge densiteten i boreslam til petroleumsboring. Verdsproduksjonen ligg på omkring 6 millionar tonn, med Kina og India som dei største produsentane.

Til baryttgruppen høyrer òg minerala cølestin SrSO₄ og anglesitt PbSO₄.