Deng Xiaoping

Deng Xiaoping (22. august 1904–19. februar 1997) var ein kinesisk kommunistisk politikar frå landsbyen Paifang i Guang'an i austre Sichuan. Han var Kina sin de facto leiar frå 1978, to år etter Mao Zedong var død, til sin eigen død i 1997. Han blir sedd på som det post-maoistiske, reformvenlegare og opnare Kina sin arkitekt.^[1] Hans politiske idéar, kalla Deng Xiaoping-teori, er i dag innskrivne i den kinesiske grunnlova saman med marxisme-leninisme-Mao Zedong-tenking og Den viktige tanken om dei tre representasjonane.

Deng Xiaoping
Fødd	22. august 1904 Guanganzhou
Død	19. februar 1997 (92 år)
Statsborgar av	Qing, Republikken Kina, Folkerepublikken Kina
Parti	Kinas kommunistparti (juli 1924; 19. februar 1997), Kuomintang (april 1924; 1927)
Religion	ateisme
Yrke	politikar, journalist, diplomat
Utdanna ved	Sun Yat-sen-universitetet i Moskva Kommunistisk universitet for Østens arbeidere Q125785011
Ektefelle	Zhang Xiyuan, Jin Weiying, Zhuo Lin
Barn	Deng Pufang, Deng Nan, Deng Rong, Deng Zhifang
Alle verv	Folkerepublikken Kinas øverste leder Chairman of the Central Military Commission of the Chinese Communist Party (1981–1989) Chairman of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (1978–1983) Chairman of the Central Military Commission of the People's Republic of China (1983–1990) Vice Premier of the State Council of the People's Republic of China medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1956–1967) medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1975–1976) medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1977–1987) General Secretary of the Central Committee's Secretariat (1956–1966)

Politisk karriere

Deng hadde enorm pondus i kommunistpartiet, då han blei medlem alt i 1924, og var ein helt under den lange marsjen og krigen mot Japan pluss borgarkrigen, der han gjorde framifrå teneste både som generalsekretær i partiet og som offiser.

Karrieren hans i partiet var stormfull. Etter å ha høyrt til leiarsjiktet i heile karrieren sin til då, blei han i 1967 under kulturrevolusjonen forvist til arbeid på ein traktorfabrikk, fordi han hadde blitt for populær gjennom å motsetje seg visse av Mao sine mest radikale idéar.

I 1974 steig han på nytt til den absolutte toppen etter at Mao hadde blitt sjuk, for så i byrjinga av 1976 å bli tvinga til å seie frå seg alle posisjonar i partiet etter press frå motpolen, «Firarbanden».

Etter at «Firarbanden» hadde blitt arrestert, kunne Deng atter stige inn på politikk-arenaen, og han hadde no den erfaringa og den respekten som måtte til for å utkonkurrere andre maktaspirantar.

Deng Xiaoping i 1979.

Gjennom å lansere «Den opne dør-politikken», fekk Deng raskt fart på kinesisk økonomi, men då han nekta å gjere politiske endringar oppstod det problem. Deng blir sedd som den som ber det største ansvaret for massakren på den himmelske freds plass i 1989. Same året gjekk han av frå den høgste stillinga si i partiet, for så i 1992 frivillig å trekkje seg tilbake frå politikken i det heile. Han blir likevel sagt å ha hatt stor politisk innverknad fram til han døydde i 1997.^[2]