Dickey Betts
amerikansk songar From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Forrest Richard Betts (12. desember 1943–18. april 2024) kjend som Dickey Betts, var ein USA-amerikansk gitarist, songar, låtskriva og komponist, mest kjend som opphavleg medlem i The Allman Brothers Band.
Han vart med bandet innlemma i Rock and Roll Hall of Fame i 1995[1] og vann ein Grammy fo besste rockefamføring med bandet for instrumentale hans «Jessica» in 1996.[2] Betts vert rekna som ein av dei beste gitaristane gjennom tidene,[3] og danna i lag med Duane Allman ein av rockens beste gitarduoar,[4] og introdusere melodiske, doble gitarharmoniar og kontrapunkt som «omgjorde reglane for korleis to rockegitaristar kan arbeide i lag, og fullstendig skrota dei tradisjonelle rollene med ein rytmegitarist og ein sologitarist, og stod i staden tå mot tå».[5]
Betts vart rangert på 58. plassen på Rolling Stone si liste over dei 100 beste gitaristane gjennom tidene i 2003, og på 61. plassen på tilsvarande liste i 2011.[3][6]
Remove ads
Diskografi
Soloalbum
- Highway Call (1974) (som Richard Betts)
- Dickey Betts & Great Southern (1977) (som Dickey Betts & Great Southern)
- Atlanta's Burning Down (1978) (som Dickey Betts & Great Southern)
- Night (1982, Bootleg) (som Dickey Betts)
- Pattern Disruptive (1988) (som Dickey Betts Band)
- Let's Get Together (2001) (som Dickey Betts Band)
- The Collectors (2002) (som Dickey Betts & Great Southern)
- The Official Bootleg (2006) (som Dickey Betts & Great Southern)
- Live at Metropolis, Munich (2017) (som Dickey Betts and Great Southern )
- Dickey Betts Band: Live at the Lone Starr Roadhouse (2018) (som Dickey Betts)
Remove ads
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads