Down in the Groove

studioalbum av Bob Dylan From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Down in the Groove er det 25. studioalbumet til Bob Dylan og kom ut på Columbia Records, utgjeve 30. mai 1988.

Meir informasjon Bob Dylan-kronologi ...
Kjappe fakta Meldingar, Karakter ...

Albumet var i stor grad eit samarbeidsprosjekt og var det andre albumet hans på rad som nesten berre fekk dårleg kritikk. Albumet kom ut i ein periode då karrieren hans var på veg nedover. Salstala var skuffande og albumet nådde berre 61. plassen i USA og 32. plassen i Storbritannia, medan det i Noreg nådde sjuandeplassen.

Remove ads

Innspeling og mottaking

Sjølv til Dylan å vere, var det ei vanskeleg album å få i stand. Utgjevinga vart føst utsett meir enn eit halvår, og innhaldet vart endra minst tre gonger. Som føregangaren, Knocked Out Loaded, brukte Dylan igjen fleire samarbeidspartnarar enn vanleg, mange av dei frå dette førre prosjektet. Det var første gongen Dylan samarbeidde med Grateful Dead, på songen «Silvio» som var ein av få songar på albumet som fekk ein viss suksess som singel. Songen vart sidan gjeven ut på Bob Dylan's Greatest Hits Volume 3 og The Essential Bob Dylan.

Turneen Dylan la ut på sommaren 1988 skilde seg ut frå dei førre turneane han hadde gjort. Dylan hadde hatt med seg store band på scenen, ofte med høgt profilerte artistar som Mick Taylor, Ian McLagan, The Grateful Dead og Tom Petty and the Heartbreakers. Denne gongen sette Dylan i saman eit lite firemannsband med gitarist G.E. Smith, bassist Kenny Aaronson og trommeslagar Christopher Parker. Songutvalet vart òg langt meir dristig og ei setliste kunne endre seg totalt frå den eine konserten til den neste. Dylan turnerte særs mykje dei neste åra. Desse nesten samanhengande turnane har derfor vorte kalla «Never Ending Tour». Sjølv om Dylan har skifta ut musikarane har han halde på dette enkle formatet fram til i dag.

Songen «Death is Not the End» var eit samarbeid med Full Force, som då var ei populær hip-hop-gruppe frå Brooklyn. Dei medverka derimot berre med vokalharmoniar, ikkje rap. «Death Is Not the End» vart spelt av Nick Cave i 1996.

I 2007 kalla Rolling Stone Down in the Groove det verste Bob Dylan-albumet.[7] I 2017 la magasinet til at «Dylan-fansen vil for alltid diskutere om kva punkt i karrieren som var det lågaste, men dei fleste set punktet til tida då Down in the Groove nådde butikkhyllene i mai 1988.»[8]

Remove ads

Innhald

Meir informasjon Nr., Tittel ...
Meir informasjon Nr., Tittel ...
Remove ads

Medverkande

Henta frå plateomslaget.[9]

Produksjon

  • Coke Johnson – lydteknikar
  • Mike Kloster – assisterande lydteknikar
  • Jeff Musel – assisterande lydteknikar
  • Jim Preziosi – assisterande lydteknikar
  • Brian Saucy – assisterande lydteknikar

Kjelder

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads