Durga

Durga er ei av hovudformene til morgudinna i hinduismen. Ho er knytt til styrke, vern, moderskap, krig og øydelegging.^[1][2][3] Ho blir vidt dyrka av folk som følgjer den gudinne-sentrerte sekta sjaktisme, og har stor tyding i andre retningar som sjaivisme og vaisjnavisme.^[4][5]

Durga
Andre namn	sanskrit दुर्गा, Durgā
Barn	Ashokasundari

Durga i tradisjonell utforming i Burdwan i Bengal.

Namn

Ordet Durga (दुर्गा) betyr bokstaveleg ‘uframkomeleg’,^[1][6] ‘uovervinneleg, uangripeleg’.^[7] Det er i slekt med ordet durg (दुर्ग) som tydger ‘borg, nokoosom er vanskeleg å overvinna eller passera’.

Durga er også kjend som Mahisa-mardini, for å ha drepe bøffeldemonen Mahisjasura.^[8] Ho er også kjend som Vindhyavasini (‘ho som bur i Vindhyafjella’).^[9] Andre epitet er Mahamoha (‘stor villeiing’), Mahasuri (‘den store ho-demonen’), Tamasi (‘den store natta, villeiingsnatta’).^[9]

Innan sjaktisme har Durga mange epitet. Dei ni namn hennar som Navadurga er: Shailaputri, Brahmacharini, Chandraghanta, Kushmanda, Skandamata, Katyayini, Kalaratri, Mahagauri og Siddhidatri.

Framstilling

Durga blir framstilt som ei vakker og mektig kvinne. Ho har ei løve eller ein tiger som ridedyr (vahana).^[10] Gudinna blir ofte framstilt med fleire par armar som held ulike våpen, og kan visast i kamp mot demonar^{[11][12][13][14]} eller med ein demonkonge ho har sigra over, Mahisjasura, ved føtene. Ho er rekna som maken til Sjiva, men opptrer som oftast åleine.

Tilbeding

Durga-dyrking er utbreidd i India, med Bengal, Nepal og Himalaya som viktige kjerneområde. Ho blir ofte dyrka under våp- og hausthøgtider, særleg Durga puja, Durga ashtami, vijayadashami, dipavali og Navaratri.^[6][15] Durga-festen eller Durga-podja blir feira om hausten i samband med høgtida navaratri (‘ni netter’).

Sjå òg

• Devi
• Sjakti