Forskingsstasjon

Forskingsstasjon er anlegg der ein kan utføra vitskapleg innsamling, observasjon, analyse og eksperiment over tid.^[1] Ein slik stasjon er laga med forsking som hovudføremål. Det finst mange ulike typar forskingsstasjonar som biologiske feltstasjonar, polstasjonar, romstasjonar osb.^[2] Ein kan ha stasjonar på aude stader i verda, i havet og i verdsrommet, som den internasjonale romstasjonen.

Halley VI Antarctic Research Station på Bruntisen i Antarktis

Seychelles Islands Foundation sin forskingsstasjon på Picardøya på Aldabra-atollen i Seychellane.

Biologiske forskingsstasjonar blei fyrst skipa på same tid som europeisk kolonisering og imperialisme fann stad, og naturforskarar fekk i oppdrag å studera flora og fauna.^[3] I dag blir dei også drivne av ei rekkje organisasjonar som kan omfatta fleire verdsdelar, som Organization of Biological Field Stations og Organization for Tropical Studies.^[4]

Romstasjonar blei utvikla over fleire tiår gjennom vitskapleg analyse og skriving, med dei fyrste designdelane av tidlege romstasjonar innførte av Herman Potočnik i 1928.^[5] Sidan har konstruksjon og oppskytingar av romstasjonar vore både nasjonale og internasjonale arbeid, med samarbeid som har ført til ulike design-filosofiar i viktige romstasjonar som Den internasjonale romstasjonen (ISS).^[6] På same vis er forskingsstasjonar i Antarktis bygde for å sikra at dei er godt isolerte mot temperaturar under nullpunktet, med mange utviklingar over åra for å overvinna problem knytte til snøfonner, tilkomst og rusting.^[7]

Sjå òg

• Forskingsstasjonar i Antarktis
• Observatorium
• Oseanografisk stasjon
• Romstasjon
• Den internasjonale romstasjonen (ISS)