Future Days
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Future Days er det femte studioalbumet til den tyske rockegruppa Can. Dette var det siste albumet deira med den japanske vokalisten Damo Suzuki. På dette albumet nyttar bandet ein meir ambient stil enn på dei tidlegare albuma, særleg på tittelsporet og på den tjue minuttar lange «Bel Air».
Remove ads
Musikk
På Future Days nyttar bandet element av ambient, som dei hadde utforska på tidlegare plate, og «unngår stort sett meir tradisjonelle rockesongstrukturar og i staden skapar disige, vide lydlandskap dominert av sivande rytmar og stemningsfulle lag av klaver».[1] PopMatters skreiv at «Det kjennest som om Future Days er drive av ein kystbris, og utstråler ein meir behageleg, avslappa stemning enn noko bandet hadde spelt inn før.»[4]
Remove ads
Ettermæle
Albumet vart rangert på åttandeplassen på Rolling Stone si liste over dei 50 beste progrockalbuma gjennom tidene.[5] Pitchfork kåra det til det 56. beste albumet i 1970-åra.[6] I 1995 kåra Mojo albumet til det 62. beste gjennom tidene.[7]
Innhald
Alle spor skrivne av Can
Medverkande
- Holger Czukay – bass, kontrabass
- Michael Karoli – gitar, fiolin
- Jaki Liebezeit – trommer, perkusjon
- Irmin Schmidt – klaverinstrument, synthesizerar
- Damo Suzuki – vokal, perkusjon
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads