Gentesting

Gentesting eller DNA-testing^[1] er teknikkar nytta til å finna særskilde variantar i DNA-sekvensar^[2] eller kromosom-strukturar. Dei kan også måla resultat av genetiske endringar, som RNA-analyse som resultat av genuttrykk, eller gjennom biokjemisk analyse for å måla spesifikk proteinproduksjon.^[3] I medisinsk samanheng kan slike testar nyttast til å setja diagnose eller utelukka moglege genetiske sjukdommar, føreseia risiko for særskilde tilstandar eller gje informasjon som kan nyttast til å tilpassa medisinsk behandling basert på individuelle genetiske eigenskapar.^[3] Getesting kan også nyttast til å slå fast biologisk slektskap, som dei biologiske foreldra til eit barn,^[4] eller nyttast til å slå fast den breiare avstamminga til et individ.^[5] I tillegg til å testa menneske kan ein også gentesta dyr og plantar med liknande føremål, til dømes for å slå fast avstamming/slektskap eller føreseia/diagnostisera genetiske lidingar,^[6] for å få informasjon ein kan bruka i avl,^[7] eller for å auka genetisk mangfald i truga populasjonar.^[8]

Sjå òg

• Biologisk arv og genetisk arv