Hans Cloos
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Hans Cloos (8. november 1885–26. september 1951) var ein viktig tysk geolog og ein av grunnleggjarane av den moderne tektoniske geologien. Han arbeidde mykje i Noreg og den mest kjende læreboka hans, Einführung in die Geologie (1936), inneheld mange døme frå Noreg, spesielt frå Oslofeltet.
Han vart fødd i Magdeburg og fekk doktorgrad i Freiburg i 1910, før han reiste til Indonesia og Namibia fram til den første verdskrigen starta. Under krigen vart dei geologiske kunnskapane hans nytta langs vestfronten.
Etter krigen starta han å studere plutonar og den indre strukturen deira. I 1919 vart han professor ved Universitetet i Breslau. Den yngre broren hans, Ernst Cloos, studerte i Breslau under broren og vart seinare ein kjend geolog han òg.
I 1926 vart Cloos geologiprofessor ved Universitetet i Bonn. Han gjorde fleire reiser til Skandinavia, England og Nord-Amerika, der han gjorde geologiske undersøkingar.
Han var ein pioner innan studiet av steinnedbryting, inkludert granitt-tektonikk. Han nytta skalamodellar for å studere den fysiske teknikken i forkastingar og utforska korleis kontinenta utvikla strukturen sin. Han var òg kjend som ein dyktig musikar og teiknar.
Cloos døydde i Bonn i 1951.
Remove ads
Bibliografi
- Der Mechanismus tiefvulkanischer Vorgänge, 1921.
- Gespräch mit der Erde, 1947;
Kjelder
- Denne artikkelen bygger på «Hans Cloos» frå Wikipedia på engelsk, den 15. august 2010.
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads