Hino Nacional Brasileiro

Melodien til den brasilianske nasjonalsongen vart komponert av Francisco Manuel da Silva i 1822. Stilmessig minner melodien om den italienske tidlegromantiske musikken. Brasil erklærte seg uavhengig frå Portugal 7. september dette året, og songen vart populær etter at ein tekst som feira abdiseringa av Pedro I av Brasil vart lagt til i 1831. Teksten vart endra til å passe til kroninga av Pedro II, og sidan songen var svært populær byrja brasilianarane å sjå på han som ein nasjonalsong. Det var på denne tida ikkje statuert nokon offisiell nasjonalsong, men utover i regjeringstida til Pedro II fekk songen uoffisiell status som dette.

Etter at Brasil vart republikk i 1889 vart det utlyst ein konkurranse for å velje ein ny nasjonalsong, og Leopoldo Miguez vann denne. Protestar gjorde at dåverande president Deodoro da Fonseca formaliserte da Silva sin melodi som nasjonalsong, medan konkurransevinnaren fekk status som «republikksong». Under frigjeringsjubileet i 1922 vart ein tilpassa versjon av Osório Duque Estrada sin tekst, foreslått i 1909, vedteken som offisiell tekst. Før dette hadde songen hatt forskjellige tekstar i kvar av dei brasilianske delstatane.

Songen er bygd opp av to påfølgjande refreng. Den brasilianske lova krev at begge må syngast i vokale framføringar, men at ein kan droppe eitt dersom framføringa er reint instrumental. Av denne grunnen er det andre refrenget ofte utelate på til dømes sportsarrangement.

Meir informasjon Portugisisk tekst, Norsk omsetjing (frå engelsk ...

Portugisisk tekst	Norsk omsetjing (frå engelsk^[1]	Uoffisiell omsetjing til tupi
Første refrenget
Ouviram do Ipiranga as margens plácidas De um povo heróico o brado retumbante, E o sol da Liberdade, em raios fúlgidos, Brilhou no céu da Pátria nesse instante. Se o penhor dessa igualdade Conseguimos conquistar com braço forte, Em teu seio, ó Liberdade, Desafia o nosso peito a própria morte! Ó Pátria amada, Idolatrada, Salve! Salve! Brasil, um sonho intenso, um raio vívido, De amor e de esperança à terra desce, Se em teu formoso céu, risonho e límpido, A imagem do Cruzeiro resplandece. Gigante pela própria natureza, És belo, és forte, impávido colosso, E o teu futuro espelha essa grandeza. Terra adorada Entre outras mil És tu, Brasil, Ó Pátria amada! Dos filhos deste solo És mãe gentil, Pátria amada, Brasil!	Dei stille breddene til Ipiranga høyrde det gjallande ropet til eit heltefolk og fridomssola skein med stråleglans på himmelen til vårt heimland i den augneblinken. Viss denne likskapen sin tryggleik vi med våre mektige våpen skulle nå, ved bringa di, å fridom, skal hjarta våre forakte dauden sjølv! Å, høgt elska, opphøgde heimland, hill deg, hill deg! Brasil, ein sterk draum, ein levande stråle av kjærleik og håp kjem ned til jorda viss frå din vakre, smilande, klare himmel biletet av Sørkrossen strålar ned. Kjempe i kraft av naturen din, du er vakker, du er sterk, ein uredd koloss, og framtida speglar din storleik. Kjære land, blant tusen andre er du, Brasil, Vårt kjære heimland! For landet sine søner er du ei vennleg mor, høgt elska heimland, Brasil!	Embeyba Ypiranga sui, pitúua, Ocendu kirimbáua sacemossú Cuaracy picirungára, cendyua, Retama yuakaupé, berabussú. Cepy quá iauessáua sui ramé, Itayiuá irumo, iraporepy, Mumutara sáua, ne pyá upé, I manossáua oiko iané cepy. Iassalssú ndê, Oh moetéua Auê, Auê ! Brasil ker pi upé, cuaracyáua, Caissú í saarússáua sui ouié, Marecê, ne yuakaupé, poranga. Ocenipuca Curussa iepé ! Turussú reikô, ara rupí, teen, Ndê poranga, i santáua, ticikyié Ndê cury quá mbaé-ussú omeen. Yby moetéua, Ndê remundú, Reikô Brasil, Ndê, iyaissú ! Mira quá yuy sui sy catú, Ndê, ixaissú, Brasil!
Andre refrenget
Deitado eternamente em berço esplêndido, Ao som do mar e à luz do céu profundo, Fulguras, ó Brasil, florão da América, Iluminado ao sol do Novo Mundo! Do que a terra mais garrida Teus risonhos, lindos campos têm mais flores, "Nossos bosques têm mais vida", "Nossa vida" no teu seio "mais amores". *()** Ó Pátria amada, Idolatrada, Salve! Salve! Brasil, de amor eterno seja símbolo O lábaro que ostentas estrelado, E diga o verde-louro dessa flâmula - Paz no futuro e glória no passado. Mas se ergues da justiça a clava forte, Verás que um filho teu não foge à luta, Nem teme, quem te adora, a própria morte. Terra adorada Entre outras mil És tu, Brasil, Ó Pátria amada! Dos filhos deste solo És mãe gentil, Pátria amada, Brasil!	Evig lagt ned på den finaste vogga, ved lyden av havet og lyset frå den høge himmelen, skin du, Brasil, Amerika sin blomekrans, lyst opp av sola i den nye verda! Meir enn det mest elegante utland har dine smilande, vakre sletter blomar «Meir liv har våre enger», «våre liv» i din famn «meir kjærleik». *()** Å, høgt elska, opphøgde heimland, hill deg, hill deg! Brasil, symbol på evig kjærleik er det stjernekledde banneret du flaggar og det laurbærgrøne i din vimpel forkynner 'Fred i framtida og storleik i fortida.' Men viss du hevar rettferds hammar skal du sjå at dine søner ikkje flyktar frå kamp, ikkje heller fryktar han som elskar deg sin eigen daud. Kjære land, blant tusen andre er du, Brasil, Vårt kjære heimland! For landet sine søner er du ei vennleg mor, høgt elska heimland, Brasil!	Ienotyua catú pupé reicô, Memê, paráteapú, quá ara upé, Ndê recendy, potyr America sui. I Cuaracy omucendy iané ! Inti orecó purangáua pyré Ndê nhu soryssára omeen potyra pyré, ìCicué pyré orecó iané caaussúî. Iané cicué, ìndê pyá upé, saissú pyréî. Iassalsú ndê, Oh moetéua Auê, Auê ! Brasil, ndê pana iacy-tatá-uára Toicô rangáua quá caissú retê, I quá-pana iakyra-tauá tonhee Cuire catuana, ieorobiára kuecê. Supí tacape repuama remé Ne mira apgáua omaramunhã, Iamoetê ndê, inti iacekyé. Yby moetéua, Ndê remundú, Reicô Brasil, Ndê, iyaissú ! Mira quá yuy sui sy catú, Ndê, ixaissú, Brasil!

(*) Linjene i hermeteikn er teke frå diktet Canção do Exílio av Antônio Gonçalves Dias.

Hino Nacional Brasileiro

Historie

Tekst

Sjå òg

Bakgrunnsstoff

Kjelder

Wikiwand - on