James Van Allen
amerikansk astronom og fysikar From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
James Alfred Van Allen (7. september 1914–9. august 2006) var ein amerikansk fysikar.
Som leiar av ei forskingsgruppe ved Johns Hopkins University i Maryland (1946–51) og deretter som professor og leiar av Fysisk institutt ved University of Iowa (1951–85), kom han til å spele ei stor rolle ved utviklinga av instrumenterte rakettar og satellittar for utforsking av verdsrommet. Van Allen var ansvarshavande for det amerikanske satellittprogrammet under Det internasjonale geofysiske året, IGY (juli 1957–des. 1958). Målingar frå dei to første satellittane til USA, Explorer 1 og 3, høvesvis januar og mars 1958, førte til oppdaginga av at jorda er omgjeve av eit belte med energirike, elektrisk ladde partiklar (Van Allen-beltet). Dette var den første store oppdaginga som vart gjort av satellittar i verdsrommet. Han utførte seinare viktige undersøkingar av partiklar i magnetosfæren til jorda og andre planetar. Forskingsgruppa hans i Iowa var involvert i dei første vitskaplege satellittane til planetane Venus, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Han fekk i 1989 Crafoordprisen for oppdaginga av strålingsbelta til jorda og pionerinnsatsen sin i utforsking av andre planetar.
Remove ads
Kjelder
- James Alfred Van Allen. (28.02.2013) I Store norske leksikon.
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads