Ketisk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Ketisk er det einaste gjenlevande jeniseiske språket, og har omtrent to hundre talarar[1] i Turukhansk- og Bajkit-rajonane i Kraxnojarsk kraj i Sibir i Russland. Dei tre språka jugh, kott og pumpokol høyrde til òg dei jeniseiske språka, men dei har no døydd ut.
Remove ads
Klassifisering
I mars 2008 la språkforskaren Edward Vajda fram resultata frå meir enn 10 års forsking på ketisk, og konkluderte med at dei jeniseiske språka er i slekt med na-dené-språka i Nord-Amerika, og dannar med desse familien dene-jeniseiske språk.[2] Avhandlinga til Vajda har blitt vel motteke av forskarar som har studert både jeniseiske språk og na-dené-språk, og av andre anerkjende språkforskarar.
Remove ads
Grammatikk
Ketisk skil seg frå alle andre sibirske språk. Der alle naboane er suffikserande språk med postposisjonar, stammeklassar heller enn bøyingsklassar, og utan genusdistinksjonar, står ket i ein klasse for seg. Det har prefiks i staden for suffiks i verbbøyinga, substantiva er delt inn i animata og inanimata, og dei animate er delt inn i maskulin og feminin. Ketisk har også tonem.
Historikk
Som alle andre minoritetsspråka i Sovjetunionen fekk ketisk eit skriftspråk på 1930-talet, men det er ikkje mykje i bruk.
Fotnotar
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads