Nordstjerna eller Polarstjerna, som au er kjent under det latinske namnet Polaris (α UMi / α Ursae Minoris / Alfa Ursae Minoris), er den sterkaste stjerna i stjernebiletet Den vesle bjørnen og den 45. mest lyssterke på nattehimmelen. Ho er svært nær den himmelske nordpolen og er difor den noverande polstjerna.
Kjappe fakta
Alfa Ursae Minoris
 Polaris sett av Hubbleteleskopet. |
Observasjonsdata
Epoke J2000 Ekvinoks J2000 |
| Rektascensjon | 02h 31m 49.09s | | 02h 30m 41.63s |
| Deklinasjon | +89° 15′ 50.8″ | | +89° 15′ 38.1″ |
| Tilsynelatande storleik (V) | 1.98v[1] | 9.2[1] | 8.7[1] |
| Karakteristikk |
| Spektralklasse | F7Ib | F6V | F3V |
| U-B fargeindeks | 0.38[1] | | 0.01[2] |
| B-V fargeindeks | 0.60[1] | | 0.42[2] |
| Variabelklasse | Kefeide | | |
| Astrometri |
| Radialsnøggleik (Rv) | -17 km/s |
| Parallakse (π) | 7.54 ± 0.11 mas |
| Avstand | 325[3] - 425[4] ly
(99[3] - 129.5[4] pc) |
| Absolutt storleik (MV) | -3.6[1] | 3.6[1] | 3.1[1] |
| Detaljar |
| Masse | 4.5[1] M☉ | 1.26[1] M☉ | 1.39[1] M☉ |
| Radius | 46±3[1] R☉ | 1.04[1] R☉ | 1.38[2] R☉ |
| Overflategravitasjon (log g) | 2.2[5] | | 4.3[2] |
| Luminositet (bolometrisk) | 2500[6] L☉ | 3[1] L☉ | 3.9[2] L☉ |
| Temperatur | 6015[2] K | | 6900[2] K |
| Metallisitet | 112 % solar[7] | | |
| Rotation | 1,9 dagar[8] | | |
| Rotasjonsfart (v sin i) | 14[8]km/s | | 110[2]km/s |
| Alder | 7×107[9] years |
| Baner[1] |
| Sekundær/primær | Ab/Aa | B/A |
| Store halvakse (a) | 0.133" | 32" (0.02 pc) |
| Eksentrisitet (e) | 0.608 | |
| Inklinasjon (i) | 128° | |
| Knutelengd (Ω) | 19° | |
Periastronargument (ω)
(sekundary) | 303° | |
Semi-amplitude (K1)
(primær) | 3.72km/s | |
| Posisjon (relativ til Aa) |
| Observasjonsepoke | | 2005.5880 | 2005.5880 |
| Vinkelavstand | | 0.172″ | 18.217″ |
| Databasereferansar |
| SIMBAD | data | | data |
| Andre namn |
Polaris, Nordstjerna, Polarstjerna, 1 Ursae Minoris, HR 424, BD +88°8, HD 8890, SAO 308, FK5 907, GC 2243, evt.S 1477, CCDM 02319+8915, HIP 11767, Cynosura, Alruccabah, Phoenice, Navigatoria, Star of Arcady, Yilduz, Mismar |
Lukk
Ho er ei multippelstjerne som består av hovudstjerna Alfa (som er ei superkjempe), dei to midnre følgjestjernene Alfa UMi B og Alfa UMi Ab, og to fjerntliggande komponentane Alfa UMi C og Alfa UMi D. Alfa UMi B vart oppdaga i 1780 av William Herschel.
Avstanden frå jorda er kring 325-425 lysår.[4]
I gamal samisk tru var Polarstjerna verdspillaren som heldt himmelkvelvinga oppe og som dei andre stjernene krinsa kring. På samisk heiter stjerna boahji, boahi eller boahji-návli.
